Noe av det beste jeg vet om er å gå fjellturer i Guds frie natur. Å sitte på en fjelltopp etter en bratt bestigning er toppen av all lykke. Den nærmeste sammenligning kan trekkes til en lykkelig forelskelse. En forelskelse uten den usikkerheten og ustabiliteten som ofte kan forekomme i relasjoner mellom mennesker. Fjellene står der faste og stødige, og man trenger ikke å lure et sekund på hvor man har dem. De er alle ulike, og har ofte små særegenheter som gjør dem vakre og spesielle.
Etter å ha vært vekke fra min kjærlighet i en lengre periode så merker jeg hvor gledelig gjensynet har vært. Jeg har savnet å gå turer i vakre fjell. Dette er kjærlighet som bare gir og som ikke tar, og jeg føler meg høy på fjelluft. Jeg merker knapt at jeg blir sliten når jeg går, og jeg føler knapt behov for mat. Jeg lever på luft og kjærlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar