Når det går opp et lys

Noen ganger så går det opp et lys, og man innser at det ikke bare er andre som er et problem, men at man gjerne er en del av problemet. Verden går ikke fremover av at man formidler holdninger som kommer av negative erfaringer. Det hjelper ikke å ønske at andre tok mer ansvar, var mer følsomme ovenfor sine medmennesker, eller oppførte seg på en mer forutsigbar måte. Til syvende og sist så står man bare ansvarlig for seg selv, og de valgene man selv tar.

Ønsker man å bidra med gode ting til verden, eller henge fast i kjipe opplevelser og erfaringer som fort kan gjøre en bitter. De fleste vil møte mennesker som ikke behandler en slik som man fortjener, og kanskje man heller ikke alltid er i stand til å behandle andre på riktig måte. Det er like forutsigbart som det at solen står opp. 

Man har alltid et valg. Man kan velge om man vil dvele i negative erfaringer, eller legge dem til side, og leve i håpet om en bedre fremtid. 

Psalme 103:14-17

 

For han vet hvordan vi er skapt,

han husker at vi er støv. 
Dagene mennesket får;

er som gress,

som blomsten på marken,

således blomstrer han. 
Når vinden farer over ham,

er han ikke mere,

og hans sted kjenner ham ikke mere. 
Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham,

og hans rettferdighet mot barnebarn