Når det går opp et lys

Noen ganger så går det opp et lys, og man innser at det ikke bare er andre som er et problem, men at man gjerne er en del av problemet. Verden går ikke fremover av at man formidler holdninger som kommer av negative erfaringer. Det hjelper ikke å ønske at andre tok mer ansvar, var mer følsomme ovenfor sine medmennesker, eller oppførte seg på en mer forutsigbar måte. Til syvende og sist så står man bare ansvarlig for seg selv, og de valgene man selv tar.

Ønsker man å bidra med gode ting til verden, eller henge fast i kjipe opplevelser og erfaringer som fort kan gjøre en bitter. De fleste vil møte mennesker som ikke behandler en slik som man fortjener, og kanskje man heller ikke alltid er i stand til å behandle andre på riktig måte. Det er like forutsigbart som det at solen står opp. 

Man har alltid et valg. Man kan velge om man vil dvele i negative erfaringer, eller legge dem til side, og leve i håpet om en bedre fremtid. 

Psalme 103:14-17

 

For han vet hvordan vi er skapt,

han husker at vi er støv. 
Dagene mennesket får;

er som gress,

som blomsten på marken,

således blomstrer han. 
Når vinden farer over ham,

er han ikke mere,

og hans sted kjenner ham ikke mere. 
Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham,

og hans rettferdighet mot barnebarn

Kjærlighetens garanti

I en tid hvor flere og flere er opptatt av seg selv og av å få dekket egne behov, så begynner kjærligheten å bli en mangelvare. Kjærligheten kan ikke kjøpes for noen penger. Kunne man det, så ville mange ha brukt formuen sin på å føle seg elsket.

Kjærligheten er fri, og kan ikke tvinges frem. Om personen man er glad i heller velger en annen, eller synes at det er mest komfortabelt å leve alene, så er ikke den personen din. Selv om man kjemper hardt og gir mye av seg selv, så er det ikke noen garanti for at man blir elsket tilbake. Noen oppnår mer med et øyekast, enn hva en annen oppnår etter flere års kamp for kjærligheten. Det er ikke lett å vite om man vil vinne en kamp, eller om man burde slenge kortene på bordet fordi hjertet man prøver å vinne er lukket. Det er bare en selv som eier nøkkelen til sitt eget hjerte. Ikke noen annen kan bestemme hvem man velger å slippe inn. Kjærligheten krever mot. Kjærligheten bygger alene på tillit, og mangler garantiforsikring.

Mange blir tiltrukket av, og forelsket i, de som er emosjonelt eller fysisk utilgjengelige. Det er først når følelser blir gjengjeldt at man virkelig kan vite om man er glad i en annen person. Mister man følelsene av at den andre er tilgjengelig og viser interesse tilbake, så har man sannsynligvis aldri følt noe ekte. Eller kanskje man bare er for feig til å prøve. Frykt er kjærlighetens største fiende, og kan fort drepe følelser.

Er det ikke bedre å vite ved dødsleiet at man prøvde hardt nok, selv om man kanskje ikke fikk det til? Det er ikke ærverdig å leve livet låst i sin egen frykt.

Det er ikke de feige, men de som tørr å ta en sjanse, som har en mulighet til å oppleve ekte kjærlighet.