En uvelkommen gjest?

Tankegods man bærer med seg på grunn av en annen kulturell eller religiøs bakgrunn kan fort vanskeliggjøre en god dialog med andre som ikke er likesinnede. Dialogen er nødvendig for å skape toleranse og en forståelse for hverandres ulikheter. Når man uten å først vise respekt, skal forandre på andre så kan det fort skape gnisninger.

Når man føler seg fri og akseptert for den man er, så er man mer mottakelig til å høre etter hva andre har å si. Det er ofte da man er mest åpen for forandring og utvikling. Frihet er å føle at man kan være den man er skapt til å være, og at man blir respektert for den man er. Gir man respekt så får man det ofte tilbake. 

Å vise respekt handler ikke om å endre systemer eller grunnleggende verdier i eget samfunn av hensyn til minoriteter som kommer utenfra. Et trygt samfunn vet hvilke verdier som det er grunnet på, og kommuniserer dette utad. Hovedansvaret for å tilpasse seg det nye samfunnet hviler på tilflytterne. Hvordan vi behandler hverandre, vil likevel gjenspeile seg i samfunnet.

Det er ingen som har godt av å føle seg som en uønsket gjest, som en som er til belastning for vertskapet. Respekt handler om å bli behandlet som en med lik verdi. Det handler om å ikke bli fratatt muligheten til utvikling, og til å ha noe meningsfylt å fylle dagene med.  Føler man seg velkommen og en tilhørighet til et samfunn, så har man mer lyst til å ta ansvar.

Respekt handler om å gi dem som har mistet fremtidssynet, et håp om en bedre fremtid.

 

Kjærligheten som en slitsom jobbsøkerprosess

Det sies at kjærligheten kommer når man minst aner det. Man skal ikke jage etter kjærligheten. Er dette en myte eller sannhet?

Å finne en kjæreste kan fort bli som en slitsom jobbsøkerprosess. En søker kanskje på flere stillinger, og er åpen for at flere jobber kan være aktuelle. Så begynner prosessen. Det er 100 søkere til hver enkelt stilling, og en går fra det ene intervjuet til det andre.

I datingverdenen så kan man oppleve mye rart. Det er ikke alle som utlyser en kjærestestilling som faktisk ønsker å finne en kjæreste.

En søker kanskje på en stilling som kjæreste som har vært ledig i mange år, kanskje den alltid har vært ledig. En ville tro at her er det gode muligheter. Høyrisikoprosjekt! Sokkene har kanskje feil farge, eller lebestiften er altfor rød. Ungkaren forteller at han ikke føler de samme følelsene som i puberteten når hormonene raset i kroppen. Forventningene til deg er en 16-årings, og er ikke realistiske. Overdrevent kritisk? Send heller en søknad til en mer seriøs bedrift.

Når du søker på stillingen som kjæreste hos en mer seriøs bedrift så kan du og få avslag, fordi noen annen er ansett som bedre kvalifisert. Eller kanskje du ikke ønsker å ha stillingen som kjæreste fordi bedriften ikke tilbyr gode nok HMS-forhold. Kanskje du opplever å bli en ringevikar, men aldri får mer ordnede arbeidsforhold. Utrygge arbeidsforhold kan være slitsomt i lengden. Når det gjelder kjærester så bør man ha noen som er villig til å gi, og ikke bare få.

Uansett hvor slitsom søkeprosessen er, så er det større sjanse at man får en fast stilling som kjæreste når man er åpen og søker, enn hvis man bare resignerer og venter på at mister eller miss Right skal dette ned fra himmelen.

Blir det slitsomt og umotiverende, så kan det være greit å ha en pause. Men husk å være åpen. Det er lite håp for den som har resignert.

Adam, hvor er du?

Adam ble fristet til å spise av den forbudte frukten i Edens hage. Etterpå når Gud ropte på han, så gjemte han seg i hagen. Historien er gammel, men har stor overføringsverdi til menneskelig adferd.

Alle feiler og snubler på mange områder, noe som er en del av det å være et menneske. Det koster stolthet å sette egoet til side å være ærlig å innrømme brister, eller at man har gjort noe gale. Egoet liker ikke å innrømme sine feil hverken overfor seg selv, eller andre. Det kan være fristende å gjemme seg.

Å si UNNSKYLD trenger ikke å bety at man innrømmer at man er verdens største dust, men man viser at man verdsetter andre, og er villig til å gjøre det man kan for å rette opp i en situasjon som man har skapt. Man må være ydmyk og villig til å lytte og sette seg inn i den såredes situasjon, og forstå hvordan egen adferd har gått inn på den andre personen. Har man såret noen så bør man ikke vente på at den sårede skal ta det første skrittet. Selv om man ikke får respons, så bør en for sin egen del be om tilgivelse. Man vokser ikke av å unngå konfrontasjoner, men av å innrømme sine feil, og be "kan du tilgi meg".

Hadde vi vært flinkere til å være åpne og ærlige med oss selve og hverandre, så kunne kanskje mange av episodene hvor vi sårer hverandre vært forebygget. Mange har nok en forestilling av at folk er mer hårsår enn hva de faktisk er, og kvir seg for å være ærlige. Man kan såre med skarpe ord, men det er likevel viktig at man er ærlig om sine egne grenser og sier i fra umiddelbart når noe føles feil, og ikke spiller som om at alt er helt topp. De fleste ønsker seg relasjoner som er bygget på at man er sann, ekte og ærlig.
  

På livets ferd

Er man ikke alene

Å tilgi og be om tilgivelse

Er å søke fred.

Når frykten er større enn kjærligheten

Noen ganger er det lettere å bare stikke av. Frykten gjør at man ikke føler kjærligheten, og det føles som en befrielse å bli kvitt det faretruende elementet. Det gjør ikke spesielt vondt å stikke av når frykten er større en kjærligheten.

Det å ha et åpent hjerte gjør en sårbar, og er helt nødvendig i et møte med et menneske som man er tiltrukket av og tror man kan bli glad i.

Alle har en fortid og erfaringer som følger med oss som nissen på lasset, og mange får flere erfaringer med årene. Når man involverer seg halvveis med et lass av forbehold inni seg, så forhindrer man kjærligheten fra å vokse. Man gjør det fordi man vil beskytte seg selv, men konsekvensen er at man gradvis mister følelsene og interessen som man opprinnelig hadde.

Kjærligheten er åpen, og dekker over den andres feiltrinn. Kjærligheten sier ikke nødvendigvis at man synes alt ved den andres fortid er like greit, men at man synes at den andre personen er så bra at det har underordnet betydning. Kjærligheten ser fremover og tenker at fortid er fortid, siden det ikke er noe man selv eller den andre kan gjøre noe med. Kjærligheten er villig til å kjempe.

Problemet med mange av vår generasjons ungdommer og unge voksne er at vi er så reflekterte og realistiske at vi lar frykten gjennomsyre adferden. Når denne frykten vokser og blir større en kjærligheten, så er det relativt følelsesfritt å stikke av og forlate et såret hjerte. Så fortsetter den vonde sirkelen, og kanskje det denne gang er det sårede hjertet som tar sine forbehold.

Hvem ønsker å være åpen, når man blir møtt av en frykt som er større enn kjærligheten?
 

Legger mitt hjerte

I dine hender

For å få det knust?