Bølgen vet at det er siste dansen
Bølgen gir ifra seg små sukk
Knapt merkverdige klynk av smerte
Det gjør vondt å treffe land
Bølgen danset med vinden
I det åpne havet
Sammen med andre bølger
Havet var en medgjørlig partner
Fulgte alle vindens retninger
Bølgen følte seg fri fra kontroll
Helt til den nærmet seg land
Bølgen vil stoppe
Bølgen vil ikke slutte å danse
Men vinden styrer
Bølgen kan ikke fri seg fra naturkreftene
Bølgen gir ifra seg siste hjertesukk
Havet har funnet roen
Hjertet mitt gråter.
Jeg vil ikke forlate deg.
Stavanger, Stavanger,
Du vakre, du fredlige.
som har gitt meg så mye.
Men ikke helt roen,
ikke følelsen av et hjem.
Det føles fjernt å tenke meg bort.
Men også fjernt å tenke at du er min fremtid.
Er jeg for evig rastløs vandrer.
Eller hører jeg hjemme et annet sted?
Svarene finnes ikke ennå.
Veien blir til mens man går.
Kanskje kommer jeg igjen.
Jeg skulle ønske at du holdt meg fast.
Holdt meg hardt fast og sa stopp.
Ga meg en grunn for å bli.
Ikke bare en følelse av å trives.
Lot meg føle at jeg hadde et hjem.
Det er så mye vakkert i Stavanger.
Alle de vakre menneskene jeg har i livet
Lyst som små stjerner i min verden.
Jeg vil savne dem så mye.
Det har blåst litt på, her i Stavanger.
I storm og solskinn har dine folk vært der.
I sorg og glede, i håp og i skuffelse.
Jeg er evig takknemlig.
Sorgen for å forlate føles tung
jeg forlater mennesker jeg er glad i.
Mennesker som har fått en plass i hjertet.
Hjertet mitt gråter.
Jeg vil ikke forlate deg.
Hjertet mitt er på let.
Det ønsker å finne sitt hjem.
