Jakten på diagnoser

Hvorfor har vi så mange som faller utenfor arbeidslivet i arbeidsfør alder i Norge? Kanskje dette til dels skyldes et overdrevent fokus på å forklare reaksjoner og symptomer som  mer eller mindre alvorlige psykiske lidelser. Psykologer og psykiatere fremstår som svært fokuserte i sin jakt etter riktig diagnose. Offentlige dokumentasjonskrav gjør kanskje at man i tillegg slenger på at sykdommen eller diagnosen er varig. Den eneste løsningen i mange sammenheng synes å være piller. Psykiatrien og rusbehandlingen holder ikke mål.

Ord har makt i seg. En diagnose kan fort sette en bremse for utviklingen. Kanskje den også skader. Mange ganger så er psykiatriske symptomer eller avhengighet en synliggjøring av bakenforliggende traumatiske opplevelser. Det viktigste i behandlingsøyemed bør være å få frem hva som har hendt med den skadede, ikke hva som feiler personen. Den skadede trenger å få verktøy for å forstå hvordan han eller hun selv skal håndtere sine reaksjoner. 

Psykiatrien trenger en skikkelig oppvask! Et konkret bevis på dette er Fjordhagen behandlingssenter i Tau hvor tunge rusmisbrukere får hjelp til selvhjelp, uten hverken psykiatere eller medisiner. Mange av elevene ved behandlingssenteret har diagnose etter diagnose, som de har blitt tildelt av de offentlige hjelperne i helsevesenet. De nyeste tallene viser at hele 75 prosent blir rusfri etter oppholdet hos Fjordhagen. Etter behandlingen er majoriteten (cirka 2/3) av de som blir rusfri enten i utdannelse eller arbeid. Til tross for utallige diagnoser og tidligere legemiddelmisbruk. Tallene er enestående, og viser hva som kan utrettes når fokuset ikke er på det syke, men det friske i mennesket. Troen på ressursene i mennesket kan flytte fjell!

Se gjerne klippet fra NRK om Fjordhagen:

https://www.youtube.com/watch?v=rNRAUt8qC2A

Og les artikkelen:
http://pepperkakebudet.no/fjordhagen#article

Sterk historie om en av Norges sykeste psykiatriske pasienter:
http://www.tv2.no/v/804364